1903: Første institusjon reises: Kistrand pleiehjem.

Ulike foreninger og selskap opprettes:

1907: Stavanger forening for lappemissionen.

1908: Det norske lappemisjonsselskap startes i Steinkjer.

Samt foreninger i Bergen, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA) begynner i Tysfjord.

Trondhjems Indremisjonskrets starter arbeid blant samer i Trøndelag og på Helgeland.

1910: Sammenslutning av flere små, fører til opprettelsen av den noe lavkirkelige Norsk Luthersk Finnemisjonsforbund, med presten Jens Oterbech i spissen.

«Finnemisjonen» og «Finneforbundet» utgir et felles blad, og forhandler om sammenslåing. Forhandlingene fører ikke frem og blad-samarbeidet opphører.

I 1910 opprettes Haviken skolehjem for flyttsamebarn av Paul Pedersen og Trondhjems Indremisjonskrets. Overtas av Finnemisjonen i 1917.

1917: Øytun ungdomsskole opprettes i Havøysund.

1922: Troms krets etableres som den siste av 9.

1925: De to misjonsorganisasjonene slår seg sammen til Norges Finnemisjonsselskap.

Bladet Samenes Venn utgis fra og med 1926.

En rekke institusjoner reises i Finnmark og Troms: barnehjem, aldershjem, vanførehjem.

Menighetssøstre og diakoner blir ansatt i ulike bygdelag. Gjennom diakonien forenes Åndens og håndens gjerning.

Faste stevner i sørsamisk område fra 1910 og utover.

Den samiske ungdomsskole etableres i Karasjok i 1936 i leide lokaler. Det er den eneste skolen i Norge som tilbyr opplæring i samisk språk unntatt «prestekursene» ved Universitet i Oslo. Først i 1967 blir samisk et fag i grunnskolen.

Skolen etableres i Karasjok. Jens Oterbechs kongstanke om en ungdomsskole for samisk ungdom var blitt en realitet.

Lebesby syke- og gamlehjem ble bygd i 1934-35, og var eid av Norges Finnemisjonsselskap (Norges Samemisjon). På hjemmet bodde eldre fra heile Vest- og Øst-Finnmark, en del av dem var utviklingshemmede eller funksjonshemmede.

Misjonen overtar Fredly barnehjem og Fredly aldershjem i Tysfjord i 1936.

Foreningslivet blomstret i mellomkrigstiden og under krigen nådde det sin topp med rundt 3000 foreninger.

Kolvik barnehjem brenner ved et ulykkestilfelle. Flere barn omkom.

Tyskerne brenner Finnmark i 1944: Samemisjonen mister: Kautokeino gamle- og sykehjem, barnehjemmet «Hans Schanches Minne i Tana, Lebesby gamlehjem, Misjonshuset i Kautokeino, Seierstad bedehus i Indre Billefjord, Smalfjord bedehus, bedehuset Betel i Austertana, Øytun ungdomsskole i Havøysund. STOR NØD!

Etter krigen: Gjenoppbygging og mange nye foreninger.

Samens Venn: 17.000 abonnenter og utkommer hver 14. dag!

1949/1950: Første høstkurs og vårkurs ved Misjonsbibelskolen i Stjørdal, s.m. NMS. Fag: Troslære, kirke- og misjonshistorie, åndsstrømninger i tiden.

1950: Haviken skole i Namsos legges ned. Statlig skole i Hattfjelldal overtar.

1951: Den Samiske ungdomsskole/ folkehøgskole får endelig sitt eget bygg. En stor merkedag!

1958: Alf Kr. Tellefsen starter sin tjeneste i NSM.

Søndagsskoler og barneforeninger.

Leirarbeid for barn og unge mer og mer vanlig.

I 1963 var det 2300 foreninger.

1966: Norges Finnemisjonsselskap blir til Norges Samemisjon.

Filmen «Sami Varas» («For samene») produseres dette året. Se www.youtube.com.

Bygging av kapeller og misjonshus fortsetter: Børselv forsamlingshus, Sennalandet kapell, Lakselv misjonshus, Smørfjordskaidi kapell (ferdig 1980).

1978: Magne Gamlemshaug begynner som generalsekretær. Sitter i stillngen til 2011.

Første kull ved Øytun fhs i Alta, våren 1970.

Skolen holder konserter og kulturkvelder i samarbeid med bygda og lokale resurser.

55 A i arbeidsmiljøloven blir en anstøtsstein. Denne ga i sin opprinnelige utforming ikke anledning til å søke etter troende personell.

En ansettelsessak ved Karasjok sykestue førte til harde og usaklige artikler i Finnmarkspressen, med brodd mot Samemisjonen.

Loven modereres, men det blir etter hvert vanskelig å drive institusjonene etter nye krav fra staten.

Samemisjonen kom med sin innsats da statlig tilbud var fraværende. Nå gikk denne epoken mot slutten. Lebesby aldershjem var imidlertid i drift helt til 2003, godt ledet av Inga Hølland de siste 20 år.

1990-1999: Nye arbeidsformer og misjonsfelt

Kristen samisk lokalradio etableres. Radio DSF drives fra lokalene til folkehøgskolen i Karasjok.

Landsmøtet i Molde i 1993 fatter vedtak om misjon blant samer på Kola.

Flere bygninger ved Den Samiske Folkehøgskole brant i 1988. Nye bygg reises, men elevtilgangen er svak. Skolen legges ned i 2000 og bygningene selges i 2009. Kanskje en av landsstyrets vanskeligste avgjørelser noen gang. Det ble til stor sorg for mange.

Kola-arbeidet blomstrer og bærer frukt. Et stort engasjement i alle kretser med egne lotterier og festivaler. Mange misjonsvenner reiser til Kola for å se.

Stor underslagssak på Kola. Bruk av millioner kan ikke redegjøres for. Rapporteringen har vært feil.

Hovedkontoret flyttes til Tromsø i 2014.

Turbulens i hovedledelsen. Ledere i landsstyret trekker seg. Ekstraordinært landsmøte på våren i 2014.

Sørlandet krets innstiller sin virksomhet.

Landsmøte 2017 på Solborg er «ordinært». En økonomisk snuoperasjon og heldig avanse på aksjer og fond, gir overskudd i drift.

«Ny Giv» stod på programmet da Møre og Romsdal og Bergen kretser møttes på Innvik Fjordhotell 1. helga i advent. Hva signaliserte det?

På grunn av store underskudd over en lang periode startes arbeidet med organisasjonens fremtid.

Ledelsen velger å gå inn for en sammenslåingen med den nye organisasjonen Misjon Sarepta.

De samiske representantene ber om utsettelse av saken på landsmøtet i Alta i 2020.

Ekstraordinært landsmøte blir arrangert på Dal hotell ved Gardermoen i 2021. Veivalget blir at organisasjonen fortsetter på egne bein som før.

Det blir satset på regioner og et par fulle stillinger som regionsledere. Satsingen slår ikke til, og større utgifter enn inntekter gjør at en går tilbake på dette.